Skøyter 15.46.6
Følges av 128 medlemmer.
Dette er en sone hvor man kan diskutere norsk og internasjonal skøytesport. Både historiske tilbakeblikk og det som skjer i dag og tiden fremover. Målet med sonen er at norske og utenlandske skøyteentusiaster skal møtes i denne sonen og diskutere synspunkter og skape blest om denne flotte sporten
Skøyter 15.46.6 er en sone på Origo. Les mer Wirkolas skøytekarriereEt artig pauseinnslag under et skøytestevne i Trondheim for 41 år siden. Trondheim 15.1.1970 – (løp i pausen) Menn 500 meter
Vist 275 ganger. Følges av 3 personer. Annonse | ||
Kommentarer
Dette var egentlig ganske gode tider, når man tar året og utøverne (fotballspillere) til grunn, håper det var en og annen skøyteløper til stede og slo dem, ser at disse gikk i pausen. Gratulerer til de gamle RBK legender
Her er resultatlista fra dette stevnet, så de ble da slått med drøye 10 sekunder på 500 meteren.
1970 01 15 TRONDHEIM 500 5000 Magne Thomassen 41,5 1 7.42,4 1 Svein-Erik Stiansen 41,6 2 7.50,2 5 Bård Henriksen 42,4 3 7.46,9 4 Jan Egil Storholt 42,4 3 8.01,4 8 Dag Nordskog 42,7 5 8.02,2 9 Sten Stensen 42,8 6 7.44,7 3 Per Willy Guttormsen 43,0 7 7.43,1 2 Willy Olsen 1950 43,1 8 7.50,5 6 Fred Anton Maier 43,8 9 7.54,4 7 Harald Fenstad 43,9 10 8.04,2 10 500 1000 Arne Herjuaune 41,5 1 1.27,3 1 Per Olaf Schanke 45,7 2 1.32,3 2Harald Sunde gikk for øvrig 1000 meter på 1.49.6 som 15 åring.
Her kommer litt mer om dette pauseløpet på stadion i 1970, slik Odd Iversen husker det:
Unntaksvis har jeg vært nødt til å friske opp gamle ferdigheter. Som vinteren 1969. Nils Arne Eggen, Bjørn Wirkola, Harald Sunde og jeg ble spurt om å stille på 500 meter under et større skøytestevne på Stadion i Trondheim. Utenfor konkurranse, selvfølgelig. Vi skulle bare ha et internt oppgjør.
En PR- gimmick for å trekke publikum, skulle jeg tro. Og det er vanskelig å unslå seg, så lenge det er snakk om et idrettsformål.
Vi ble lovet trening om formiddagen, så vi ikke skulle stille helt uforberedt. Selv hadde jeg ikke hatt lengdeløpsskøyter på beina siden jeg var 12 år.
Men noen trening ble det ikke. Vi visste bare at Nils Arne hadde gått noen runder med skøytestål under føttene tidligere på vinteren. Nils Arne og Harald stilte i første par, med Nils Arne som klar favoritt. Bjørn og jeg sto i første sving for å heie.
De la ut i dén farten, Nils Arne i et nesten morderisk tempo. Han spente fra så isspruten sto fra skøytejernene. Harald åpnet mer behersket.
Bjørn og jeg sto i svingen og ropte og skrek. Vi så hvordan Nils Arne fikserte blikket på svingen. Ansiktsfargen ble friskere og friskere inntil han nærmet seg det punkt at han måtte krosslegge. Ville han klare å stokke bena? Nei, hissig som han var på å få det til, ble bevegelsene hurtigere enn teknikken han behersket. Han deiset over ende.
Harald kom sigende opp langs siden på sin slagne parkamerat, og spurte overlegent idet han forsiktig skled forbi: ”Ka gjær du hæær…?”.
Så var det Bjørns og min tur. Skøytene var nyslipte, stålet skar ned i isen. Jeg hadde vansker med å holde balansen.
Vi ble kalt til startstreken. Jeg konsentrerte meg så godt jeg kunne. Tenkte at det er utrolig hvor villig jeg var til å dumme meg ut, og nå skulle jeg få svi for det.
Ferdig. Klar. Gå! Jeg sparket forsiktig fra. Så sånn halvt at Bjørn skjøt ut som om han ikke hadde gjort annet enn å gå på skøyter. Men jeg skjønte fort at jeg måtte legge opp mitt eget løp, skulle jeg komme til mål med hodet og baken over isen. Forsøkte å gjøre som jeg hadde sett på fjernsynsskjermen Per Ivar Moe og Dag Fornæss hadde gjort, men næret intet håp om at jeg presterte noe estetisk betagende. Jeg syntes likevel det gled forbausende bra unna, uten at jeg kom altfor mye ut av balanse. Hoj, hoj, dette skulle gå bra!
Men hovmod står for fall. Ikke bokstavelig, heldigvis. Men på vekslingssiden meldte stivheten seg. Anklene smertet, bena ble tyngre og tyngre å flytte. Kraftutfoldelsen var så uvant, at jeg også kjente det ble tungt å puste. Med andre ord, jeg kom ut av stilen. Kapitalt. Kom frem på tuppa. Herregud, ville jeg klare å fullføre stående? En hel sving og oppløpssiden igjen. Kastet et raskt blikk på Bjørn, som tydelig også begynte å få vanskeligheter. Han dro i alle fall ikke nevneverdig fra. Stampet betenkelig.
Vi klarte det, men vi ble begge et stadig ynkeligere skue etter hvert som vi spiste timetre. Skjønt det var vel også hensikten.
Bjørn ble klokket inn på 53.0, jeg på 54.0. Det var min seniorkarriere som skøyteløper. Eksperimentet har aldri siden fristet meg til gjentakelse.
Da jeg hadde fått igjen pusten, spurte jeg Bjørn hvor han hadde ervervet sine ferdigheter som stilløper. Motvillig innrømmet han at han hadde tyvtrent på Melhusbanen. Det var altså forklaringen!
(Fra Odd Iversen forteller til Odd Vanebo: Fotball er mitt liv. Gyldendal 1975
Vi har øvrig resultater på Odd Iversen fra 1959 (63.0 på 500 meter i klasse 12-14) og i 1960 (2.04.2 på 1000 meter klasse 14-16) fra Trondheim. Så også han har vært innom skøytesporten og deltatt i løp.
Morsom og interessant lesing. Fortsett gjerne å finne fram gamle resultater som har interesse, og er morsomt for andre brukere av 15.46.6. Denne oppfordringen går til alle.
Dette er kjempemoro. Kom med mer!!!