Kommentar: Takk for alt, EM på skøyter!

For fem måneder siden var jeg tilstede under EM på Hamar. Det ingen av oss visste den gangen, var at dette var det siste EM på skøyter som skulle arrangeres i Norge.

For nå har det internasjonale skøyteforbundet ISU stemt over de forslagene som ble omtalt her på sidene tidligere i vår, og de har stemt etter parolen «Forandring, for Forandringens egen skyld». Jeg vet ikke om vi noen gang har fått presentert verre skandaler i skøytehistorien enn det ISU-delegatene presterte å vedta i Dublin sist uke:

EM på skøyter legges ned

• Vi får ta det verste først: Polen og Nederland gikk sammen om et forslag som vil rasere EM på skøyter slik vi kjenner det. For det første snakker vi om en reformert allround-konkurranse, en variant som vi vel aldri har sett maken til for menn: 500-1000-1500-5000 meter. For kvinner er vi tilbake til mini-firkamp, altså for så vidt en kjent variant fra perioden mellom 1956 og 1982.

Forskjellen er selvsagt at også kvinnene går raskere enn den gangen, og at 1500 meter heller ikke for dem er å regne som noen langdistanse. For mennene er vi over i den rene parodien, med tre korte distanser og en halvlang. Jeg våger å kalle dette et «tulle-EM», og pr. i dag må vi dermed konkludere med at det siste ordentlige EM blir arrangert i Minsk, av alle steder (januar 2016).

• Som om ikke dette var nok, flertallet blant ISU-delegatene ønsket å spytte skikkelig på EM-historien (som går tilbake til 1893) ved å sause sammenlagtkonkurransen sammen med en kåring av mestere også på enkeltdistansene. I tillegg skal det kåres mestere på fellesstart (så klart) og lagtempo. Ser vi for et øyeblikk bort fra det faktum at allround-konkurransen ikke er noen allround-konkurranse lenger, vil vi sannsynligvis få oppleve at det blir håpløst for en del løpere å vite hva de skal prioritere, og mange potensielle mestere (både sammenlagt og på enkeltdistanser) vil ende opp i håpløse dilemmaer.

Legg til at dette scenariet skal finne sted hvert år; altså kåring av en hel bråte europamestere, og du ender sannsynligvis opp med å spørre deg selv om hva en EM-tittel egentlig kommer til å bli verdt i framtida? Det åpenbare svaret: Fint lite. EM-titlene i skiskyting er vel brukbare paralleller i så måte.


Junior-VM også…
• Allround-programmet for menn endres til det samme som for EM, altså 500-1000-1500-5000. Argumentet synes å være at det ikke blir kåret noen distansemester på 3000 meter, og dermed er det tydeligvis av underordnet betydning at logikken i allround-konseptet (to korte, og to lange distanser) raseres.

• Fellesstart og lagsprint innføres som nye øvelser i VM junior. Den opprinnelige junior-verdensmesteren (i endret format) blir dermed kun én av mange verdensmestere som skal kåres hvert eneste år. Inflasjon kalles vel dette.


Fellesstart i OL
ISU-kongressen gikk enstemmig (!) inn for å søke om å få fellesstart inn på OL-programmet fra 2018. Hvorfor – fordi fellesstart har noe som helst å gjøre med hurtigløp på skøyter?

Nei, så vidt jeg forstår er en i ISU-systemet bekymret for nederlandsk dominans, og den «spektakulære» fellesstart-øvelsen skal visstnok bidra til å spre vinnersjansene til flere nasjoner. Vel, siden fellesstart ble innført som offisiell verdenscup-øvelse fra 2012-sesongen, har bare 10 av 18 løp blitt vunnet av nederlendere, så her er jo håpet lysegrønt.


10 000 meter skvises ut?
• I desperasjon over den nederlandske dominansen i Sotsji innføres en maksimalkvote på 2 (!) løpere fra hver nasjon på 10 000 m menn / 5000 m kvinner. Samtidig senkes totalt antall deltakere på disse distansene til 12.

I sesongen 2013/14 opplevde vi at de åtte beste tidene i verden på 10 000 meter var satt av nederlendere: Bergsma, Kramer, De Jong, Blokhuijsen, D. de Vries, Vd Kieft, B. de Vries og Bloemen. Hva er ISUs respons på denne maktdemonstrasjonen? Jo, Nederland straffes via regelendringen ovenfor, fordi de pt. er det eneste landet som greier å avle langdistanseløpere i verdensklasse.

Sannsynligvis vil vi de nærmeste årene, som en direkte konsekvens av dette, se flere nederlandske løpere som tar steget ut og skaffer seg ny nasjonalitet, jf. Smallenbroek og senest Bloemen. Resultatet vil fort bli en enda større nederlandsk dominans, reelt sett, enn noengang tidligere.

• Den observante leser merket seg ovenfor at 10 000 meter nå er helt ute av EM på skøyter. Når vi i tillegg ser at kun 12 løpere skal få gå distansen i OL, kan vi vanskelig skimte noen stimulans til de øvrige nasjonene til å satse på langdistanseløpere.

Jeg er blitt stilt spørsmålet om dette er begynnelsen på slutten for 10 000 meter generelt. Svaret her er vel ikke gitt, men i så fall er jeg redd for at langdistanseløperne selv har vært delaktige i det eventuelle karakterdrapet. Med et par hederlige unntak har spesialistene på lange distanser nemlig omfavnet den absurde fellesstart-øvelsen og gladelig stilt opp i verdenscup-løpene. ISU kan dermed vise til at fellesstart har vært «populær hos løperne» (om enn ikke hos publikum), og på den måten skyve løperne foran seg i prosessen med å få fellesstart inn på programmet i «tulle-EM», VM enkeltdistanser, og sannsynligvis etter hvert OL.


Kun ett 500-meterløp i OL
• Forslaget om å endre oppsettet i VM enkeltdistanser, slik at mesteren på korteste distanse kåres etter kun ett løp, fikk ikke flertall. Derimot fikk et tilsvarende forslag flertall når det gjelder OL. Delegatene mener at dette vil øke sjansene til å skvise inn enda en øvelse på OL-programmet, altså fellesstart (selvsagt).

Verdens beste sprintere har vært mildt sagt kritiske til at OL-programmet endres tilbake til slik det var før 1998, altså kun én 500-meter. Endringen den gangen – fra ett til to løp – kom som følge av at det beviselig var en tidsmessig forskjell knyttet til bane-trekningen. Nederlenderen Machiel Smit har nylig på sin side Schaatsstatistieken.nl publisert en undersøkelse som tar for seg internasjonale løp på 500 meter siden 2006. Gjennomgangen viser at det er en signifikant, og økende forskjell mellom indre og ytre bane, slik at den som trekker ytre bane har større sjanse til å vinne løpet.

Hvorvidt ISUs delegater overhodet har tatt til seg denne nye kunnskapen, og reflektert over at det ikke er uproblematisk å endre regelverket, vites ikke. I så fall har de definitivt ikke tatt hensyn til det. Faktum er i hvert fall at hvis en bare lot første løp på mennenes 500-meter i Sotsji telle, så ville Jan Smeekens ha vunnet gullmedaljen. Dersom bare andre løp telte, så ville Ronald Mulder ha vunnet. Den «riktige vinneren», Michel Mulder, var bare nr. 2 i begge tilfeller, men altså best sammenlagt.


VM allround og VM sprint
• Det positive til slutt: Forslaget om å reformere VM allround og VM sprint gikk gjennom. Dette innebærer at deltakerkvotene først og fremst avgjøres på grunnlag av resultatene i mesterskapet året før, i motsetning til dagens modell med regionale kvalifiseringer. De kvoteplassene som ikke allerede er fordelt på grunnlag av fjorårets mesterskap, skal fordeles på grunnlag av et eget kvalifiseringsstevne i forkant av VM.

På denne måten tror jeg det kan bli en særskilt oppbygging av spenningen fram mot VM allround som kanskje ikke har vært der de siste årene. Sesongopplegget skal jo for øvrig allerede fra 2015-sesongen legges om, slik at VM allround blir et potensielt klimaks i slutten av sesongen. Dette får i så fall være trøsten for oss som kommer til å savne en 120 års tradisjon med EM på skøyter.


Konklusjon
• Hva slags virrehøner er det egentlig som styrer internasjonal skøytesport pr. 2014? I spissen for det hele står en italiener som åpenbart har null interesse for det som en gang var sjelen i hurtigløp – men også de øvrige som har noe de skal ha sagt, virker bare mildt interesserte. Ref. særlig detroniseringen av EM allround, der ISUs styre faktisk var imot forslaget om å blande enkeltdistanser inn i mesterskapet.

• Og hvor står Norge i kampen om skøytesportens framtid? Tidligere skøytepresident Vibecke Sørensen uttalte i sin tid at «allround er noe av det som fungerer aller best» (sic!), samtidig som hun stilte seg bak det håpløse stuntet i Tønsberg for noen år siden. Etter dette har det vært tyst rundt Norges posisjoner. Det eneste vi hører av og til, er logringen for ignoranten Rune Haugs rop etter nyskaping og fellesstart.

Personlig hadde jeg ønsket meg norske representanter som sto fram på den internasjonale arenaen som talsmenn for å ivareta tradisjoner, og ikke bukke inn all slags påfunn i ærbødighet for moderniteten. Pr. i dag er det eneste vi vet at de norske delegatene i Dublin var en del av den enstemmige konklusjonen om at fellesstart bør inn på OL-programmet som en del av hurtigløp på skøyter. Dette er lite ærerikt av skøytenasjonen Norge.



Kilder:
Samlet oversikt over vedtatte endringer på Schaatsen.nl
ISUs egen omtale av endringene
Sven Kramer uttaler seg om endringer vedr. EM




P.S. Denne kommentaren ble skrevet den 14.06. Jeg har i dag 15.06. mottatt utdypende kommentarer fra Marcel Vanberg som var i Dublin som norsk delegat. Les kommentarene her.



Vist 947 ganger. Følges av 5 personer.

Kommentarer

Når det gjelder EM-endringen fra 10k til 1k, var det slik at TKH på forhånd hadde signalert på NSF-sidene at de var FOR forslaget om å endre 10k til 3k for menn (forslag 114). Et greit standpunkt når man ønsker å variere allround-tilbud til deltakere og publikum.
Men det kan se ut at det ble oversett at forslagene 113 og 115 inneholdt andre distansekombinasjoner (10k endret til 1k for menn, og 5k til 1k for kvinner). Det er nettopp forslag 113 og 115 som synes å ha blitt vedtatt.

Rett skal være rett: Den 3.juni la Vanberg tydeligvis ut en sak på skøyteforbundets sider der han redegjør greit for standpunktene og inviterte til innspill. Om dette fikk noen respons, og om responsen i så fall endret på standpunktene vites ikke.

Når det gjelder de standpunktene som fremkommer av Vanbergs dokument, ser jeg at NSF som sagt støttet forslaget om liten firkamp, og de støttet ikke forslaget om å ta enkeltdistanser inn i EM-programmet. Alt i alt et standpunkt som er til å leve med, men som altså dessverre ikke ble delt av flertallet på kongressen.

På den negative siden registrerer jeg at NSF/TKH tragisk nok støttet forslagene vedr. junior-VM, mens de gikk imot ett lite, men temmelig betydningsfullt forslag om at EM skal arrangeres utendørs annethvert år. Nå fikk dette forslaget likevel flertall så vidt jeg forstår, men dessverre er altså selve mesterskapet EM degenerert til noe helt annet enn det har vært.

Jeg kaller dem for tullebukker – snart finner de vel ut at de vil arrangere løpene ved at man skal gå i åtte-tall på en isflate – istedenfor rundt og rundt på 400 meters bane. Kanskje jeg skulle foreslå for gutta på Geithus at vi neste vinter arrangerer 10000 meter hver uke – i 15 uker etter hverandre. hihi.

Annonse

Nye bilder