500 meter: Fordelen ved siste indre påvist enda en gang

Splitter nye undersøkelser viser at det kan påvises en fordel ved å trekke siste indre på 500 meter. Blant de aller beste løperne stipuleres fordelen til ca. 0,1 sekund pr. løp i gjennomsnitt. Samtidig går ISU inn for å kåre internasjonale mestere på 500 meter etter ett løp.


Gjengen bak nettsiden Skøyteranking er ikke snaue! Så snart 2016-sesongen var vel overstått slår de til med nyskapende statistisk analyse som går rett inn i aktuell skøytedebatt – nemlig om det skal være én eller to 500-metere i internasjonale mesterskap.


Historien
For å ta en kjapp historisk repetisjon først: Frem til og med OL 1994 ble mesteren på sprintdistansen kåret etter ett løp. Som følge av en forsknings-innsats som først og fremst Nils Lid Hjorth fikk æren for, ble det konkludert med at dette var urettferdig. Fordelen ved å ha siste ytre var for stor. Dermed fikk vi to 500-metre med bytte av bane både i VM enkeltdistanser (fra 1996) og OL (fra 1998). Det samme prinsippet er også kjent fra VM sprint og verdenscup.

Før kongressen i det internasjonale skøyteforbundet ISU i 2014 ble det lagt frem forslag om å gå tilbake til kun én 500 m i de internasjonale mesterskapene. Begrunnelsen var at den fordelen som Hjorth hadde konstatert ikke lenger var tilstede. Men ISU-kongressen bifalt bare delvis forslaget – dvs. for OL, men ikke for VM enkeltdistanser.

Foran den kommende ISU-kongressen foreslår Teknisk komité hurtigløp, med nordmannen Tron Espeli i front atter en gang at verdensmesteren på 500 m skal kåres etter ett løp. Begrunnelsen er egentlig nokså knapp: «For slik er det allerede i OL».


Smit: Siste indre vinner mest
I 2014 presenterte nederlenderen Machiel Smit en studie av 500-meterløp på sin nettside Schaatsstatistieken.nl. Studien så kun på hvilken bane som hadde vunnet verdenscupløp og mesterskapsløp på 500 meter i perioden 2006-2014. Og konklusjonen var klar: Av de 150 vinnerne av slike løp i perioden hadde 93 (= 62 %) siste indre, mens kun 57 (= 38 %) hadde siste ytre. Forskjellen var såkalt statistisk signifikant, dvs. det var over 95 % sikkert at den ikke skyldtes tilfeldigheter – men en faktisk fordel ved å ha siste indre bane.


Ny undersøkelse fra 2015/16
Nå som bestemann i verdenscupen (les: Pavel Kulizjnikov) regelmessig blir satt opp med siste ytre, er det ikke lenger mulig å gjennomføre tilsvarende studie som Smit gjorde.

Men her kommer Skøyteranking oss til unnsetning! For ettersom rankinglistene fra og med 2016-sesongen settes opp ved bruk av det såkalte ELO-systemet, er det ikke «bare» mulig å rangere løperne på en mer systematisk måte enn tidligere. Ved litt ekstra innsats har det også latt seg gjøre å sette en verdi på hvert enkelt løp. Og dermed ligger det til rette for en direkte sammenlikning mellom løperens ELO-tall før løpet, og den faktiske prestasjonen i selve løpet.

Spørsmålet som vi har gitt Skøyteranking i oppdrag å svare på, er kort sagt som følger:
Er det en statistisk signifikant forskjell mellom det å ha siste indre og siste ytre bane – dvs. kan en løper som trekker siste indre forvente å gå raskere enn en «like god» løper som trekker siste ytre?

Med «like god» mener vi altså en løper med samme ELO-tall før løpet.

Les mer om Skøyterankings bruk av ELO-systemet her

Som allerede antydet: Skøyterankings svar er i stor grad en bekreftelse på funnene til Machiel Smit fra 2014. Men la oss ta ting i riktig rekkefølge! Figur 1 nedenfor viser et grafisk plott av til sammen 319 enkeltløp i verdenscupen og VM enkeltdistanser fra siste sesong. På x-aksen kan vi for hvert av disse løpene lese av det ELO-tallet vedkommende løper hadde på forhånd – og på y-aksen leser vi av kvaliteten på selve løpet målt i tilsvarende skala. Vi skal ikke komme nærmere inn på hvordan kvaliteten faktisk er beregnet, annet enn ved å si at det er tatt hensyn til de mest fremtredende faktorene som spiller inn på oppnådd tid – nemlig banens høyde over havet og lufttrykket på konkurransedagen.

Et par konkrete eksempler på løp i sesongen som gikk:
Espen Aa. Hvammen gikk i desember 2015 på 34,95 i Inzell. På forhånd hadde han et ELO-tall på 2018, mens selve løpet under de rådende forholdene ble verdsatt til 1960 poeng. Ettersom Hvammen hadde siste indre, fremkommer dette løpet med en oransje prikk i figuren.

Pavel Kulizjnikov gikk i november 2015 på 34,52 i Calgary. På forhånd hadde han et ELO-tall på 2307, og løpet ble verdsatt til 2259. Ettersom Kulizjnikov hadde siste ytre, fremkommer dette løpet som en blå prikk i figuren.

Figur 1


Hva sier denne figuren oss egentlig? Vel, hvis vi for et øyeblikk ser bort fra fargene, kan vi nokså greit konstatere at hovedtendensen for disse 319 løpene er klar: De (antatt) beste løperne står (selvsagt) for de beste prestasjonene. Men noen særlig forskjell mellom siste indre og siste ytre er vel vanskelig å se med det blotte øyet.


Vi ser på enkeltløpere

Dersom vi i stedet konsentrerer oss om enkeltløpere, får vi et adskillig mer tydelig bilde.
Neste figur tar konkret utgangspunkt i ti av de beste løperne i sesongen som gikk. Her har vi sett på løperens gjennomsnittlige ELO-tall (før løpet) og den gjennomsnittlige prestasjonen for løp med henholdsvis siste ytre / siste indre. Resultatene for de ti løperne blir som følger:

Verbij 1835 1890 1976
St-Jean 1843 1838 1883
Jesin 1853 1956 1869
Hvammen 1908 1822 1887
Was 1936 1852 1864
Boisvert-Lacroix 1985 1878 2046
Poutala 2005 1933 1966
Junio 2015 1743 1984
Murasjov 2043 1902 1859
Dubreuil 2073 1728 1909


Grafisk fremstilling av disse tallene:

Figur 2


Dette ble vel litt mer tydelig? Vi ser at de oransje «siste indre» – punktene ligger over de blå «siste ytre» – punktene for åtte av ti løpere. Disse åtte løperne går altså fortere med siste indre enn med siste ytre.


En signifikant forskjell også i 2016
Vi kan røpe at en nærmere statistisk analyse, som vi ikke skal redegjøre nærmere for her, ender med at det ikke kan påvises noen statistisk signifikant forskjell for hele utvalget.

Hvis vi derimot konsentrerer oss om de løperne som har ELO-tall over 1700 – altså de aller beste – er forskjellen signifikant. Og ikke bare dét; forskjellen er også så betydelig som omtrent 0,1 sekund. Altså: Dersom to løpere som på forhånd rankes som omtrent like gode møtes i par, vil løperen i siste indre i gjennomsnitt forventes å gå 0,1 sekund fortere!

Grafisk ser dette ut som følger:

Figur 3


Figur 3 viser igjen enkeltobservasjoner, jf. figur 1, men i tillegg har vi lagt inn en oransje og en blå linje. Disse linjene representerer henholdsvis forventet verdi for siste indre og siste ytre. De horisontale linjene representerer tideler av ett sekund, og vi legger merke til at den oransje linjen ligger omtrent et tidel over den blå.

Hvorfor er denne forskjellen signifikant for de beste løperne, men ikke for de øvrige?
En mulig forklaring på dette er at fordelen med siste indre opptrer der hvor løperne er noenlunde jevngode i utgangspunktet, slik at mannen med siste indre har omtrent 15 meter å ta igjen før siste sving. Det er stort sett jevngode løpere som møtes i verdenscupens A-gruppe, mens i B-gruppa kan det være mer ujevne par. Hadde vi korrigert for dette, kan det meget godt være at også disse løperne har en statistisk signifikant fordel ved å gå i siste ytre.


Konklusjon
ISUs tekniske komité for hurtigløp ønsker å gå ned fra to til én 500-metre i mesterskapssammenheng. Dette ønsket bidrar ikke til å kåre den «riktige» mesteren, idet løperen i siste indre i gjennomsnitt har omtrent 0,10 sekunds fordel. Og jo jevnere løperne er i utgangspunktet, desto større ser fordelen ut til å være. I verdenscupens A-gruppe kan det være nokså mange løpere samlet innenfor samme tidel.


Hva så med de andre distansene?
Den analysen som beskrives ovenfor er også foretatt på tilsvarende måte for distansene 1000 og 1500 meter for menn, og 500-1500 meter for kvinner. Overraskende nok (?) kan vi ikke påvise noen statistisk forskjell mellom siste indre og siste ytre på disse distansene.

For 1500 meter menn er det riktignok mye som tyder på at det er en sammenheng, men denne er ikke påvist med 95 % sikkerhet. Videre tyder Skøyterankings undersøkelser på at forskjellen blir mindre etter hvert som løperne blir bedre. Se figur 4 nedenfor.

Figur 4


P.s! Nysgjerrig på flere statistiske godbiter? Følg med på Skøyterankings Sommerekstra framover!

Vist 256 ganger. Følges av 1 person.
Annonse

Nye bilder