Alle tiders beste: Cindy Klassen fortsatt i særklasse

En ny gjennomgang av skøytetider og poengsummer fra “klapp-æraen” bekrefter det igjen: Cindy Klassens tider fra 2006 slår det meste.


For noen år siden gjorde jeg et forsøk på å lage en modell som skulle brukes til å sammenlikne tider fra forskjellige baner. Resultatene av dette prosjektet ble presentert her på siden i 2013, under den pretensiøse vignetten Verdensklasse.

Siden den gang har jeg blitt kjent med den såkalte ELO-metoden, og også tatt den i bruk ved rangering av skøyteløpere (se mer om dette hos Skøyteranking). Og derfra viste veien seg å være nokså kort til å rangere enkeltløp også.

Som i 2013 er modellen bygd først og fremst på høydeforskjellen mellom baner. Men i tillegg spiller også lufttrykket en rolle. For eksempel vil veldig gode forhold, slik det var da Stavanger hadde verdenscup sist sesong, kunne utlikne en høydeforskjell på 4-500 meter…!

Modellen er utviklet på grunnlag av noterte tider i verdenscup og mesterskap i løpet av sesongen 2015/16. Statistisk regresjonsmetode har gjort det mulig å beregne såkalte kvalitetspoeng for et hvilket som helst løp, så lenge man kjenner til oppnådd tid, banens beliggenhet og lufttrykk på aktuell dato.

Forbehold
Som nevnt korrigerer metoden i utgangspunktet for høyde over havet og lufttrykk, og ikke mer. Jeg har gitt et skjønnsmessig «avslag» på 1,5 % for tid oppnådd utendørs, og 1 % for tid oppnådd i såkalte «semihaller». I praksis er nok dette for lite, slik at løp på slike baner vil bli undervurdert. Det samme vil gjelde for løp med lavere temperatur enn det som er vanlig i verdenscupen (ca 15ºC).

Videre vil i praksis ingen løp fra før klappskøyte-perioden ha noen sjanse til å nå opp. Det er heller ikke kompensert for endringer i trikot eller andre ytre betingelser osv. osv.

Kort sagt: Metoden er lang fra perfekt, men et stykke på vei mener jeg den gir et bidrag til en mer rettferdig sammenlikning av løp enn det som kommer fram i et ordinært «alle tiders»-oppsett, der 9 av 10 tider skriver seg fra Salt Lake City eller Calgary. Etter en sesong eller to vil det være mulig å korrigere metoden, og eventuelt trekke inn noen flere faktorer til justering av modellen.


Tidenes beste løp og poengsummer (kvinner)
Med dette som bakgrunn vil jeg her presentere de 5 enkeltløpene og sammenlagt-poengsummene som ifølge den nevnte metoden rager aller høyest. Litt uhøytidelig kan vi kanskje kalle dem tidenes prestasjoner med klappskøyter?

500 m: Lee Sang-hwa 37,28 Sotsji-OL 11.02.14

1000 m: Brittany Bowe 1.13,90 Heerenveen-VME 13.02.15

1500 m: Ireen Wüst 1.53,31 Heerenveen-OLK 29.12.13

3000 m: Cindy Klassen 3.53,34 Calgary-VMA 18.03.06

5000 m: Martina Sablikova 6.49,31 Heerenveen-VMA 11.02.07

Sprint: Bowe 149,600 p (37,59 – 1.14,10 – 37,71 – 1.14,50) Astana-VMS 29.02-01.03.15

Allround: Klassen 154,580 p (37,51 – 3.53,34 – 1.51,85 – 6.48,97) Calgary-VMA 18-19.03.06



Cindy Klassen (speedskating.ca)


Hva så med de norske?
De fullstendige listene som er publisert hos Skøyteranking inneholder 20 navn for hver distanse. Noen av disse er gledelig nok også norske, og aller best er Ida Njåtuns løp i verdenscupfinalen sist vinter. Dette er de beste norske løpene:

500 m: (42) Edel Therese Høiseth 38,57 Innsbruck-VC 12.12.99

1000 m: (38) Ida Njåtun 1.16,36 Heerenveen-VC 12.12.15

1500 m: (17) Njåtun 1.56,50 Heerenveen-VC 12.03.16

3000 m: (29) Maren Haugli 4.00,34 Calgary-VMA 18.03.06

5000 m: (18) Haugli 6.54,98 Calgary-VMA 19.03.06

Sprint: (ingen notert)

Allround: (21) Njåtun 159,795 p (39,01 – 4.04,89 – 1.52,71 – 7.04,00) Calgary-VMA 07-08.03.16


Etter dette er det vel ingenting leseren heller vil enn å sette seg godt til rette med topp 20-lister for alle olympiske distanser, sprint og allround. Vær så god, det er servert!

Vist 156 ganger. Følges av 1 person.
Annonse

Nye bilder