Viser arkivet for stikkord rekruttering

Arendal Skøiteklub er i LOS-fondets Drømmefinale 2016

Arendal Skøiteklub (ASK) har som kjent fostret mange av Norges beste skøyteløpere de siste 15-20 årene. Med base på Myra kunstisbane vil klubben holde skøyteskole for barn mellom 6 og 12 år, og dette vil de nå få midler fra det såkalte LOS-fondet til.


Les mer…

To suverene juniorverdensmestere fra Canada og Russland

Sist fredag og lørdag ble VM junior avholdt i Changchun, Kina. Både blant kvinnene og mennene ble det kåret mestere som dominerte stort i hver sin klasse.

Les mer…

Junior-landskamp i Bjugn og verdenscup i Kina

Mens de beste skøyteløperne i verden konkurrerte om VM-gull i Berlin, var Norges beste juniorløpere i aksjon både i Bjugn og i Changchun.

Les mer…

Nye norske aldersrekorder i Viking Race

Yngre juniors uoffisielle EM på skøyter er blitt avviklet i Heerenveen sist fredag og lørdag. Mange norske jenter og gutter gjorde seg bemerket, og vi fikk to uoffisielle aldersrekorder i 15-årsklassen for jenter.

Les mer…

Junior-NM: Alle tiders jevneste duell!

Norges beste skøytejuniorer har denne helga møttes til NM allround i Tromsø. I klassen for menn endte det med en strid om tusendeler.

Les mer…

Junior-NM sprint og juniorverdenscup

Norske juniorer har gjort seg bemerket både på hjemme- og bortebane denne helgen. På Hol gikk NM sprint for junior, og i Baselga (Italia) var det juniorverdenscup nr. 3.

Les mer…

Juniorlandskamp i Erfurt

Norge tok en hederlig 3.plass i juniorlandskampen mot Nederland og Tyskland, avholdt i Erfurt sist helg.

Les mer…

Berlin: Flere gode resultater i verdenscupen for junior

Det norske laget i juniorenes verdenscup gjorde ikke skam på flagget i Berlin denne helga. Både Allan Dahl Johansson (3000 m) og Henrik F. Rukke (500 m) var inne blant de fire beste.

Les mer…

Groningen: Tredjeplass i juniorverdenscup for Allan Dahl Johansson

Beholdningen for det norske laget som stilte til juniorenes første verdenscupløp denne sesongen, var én pallplassering – ved Allan Dahl Johansson på 3000 meter. Tiden 3.58,59 var kun et lite sekund bak den personlige rekorden som han satte i sommerløpet på Hamar.

Les mer…

Rekruttering 2015: Jenteløftet gir resultater

Hege Bøkkos rekorder står seg fortsatt, men et knippe ungdommer og juniorer sørger for at nivået blant norske skøytejenter er bedre enn på mange år.

Les mer…

Rekruttering 2015: Nye aldersrekorder av Magnussen, Johansson og Nordal

Hvordan står det til med rekrutteringen blant skøyteguttene? Bildet er blandet, men et knippe nye aldersrekorder har det blitt, også i 2015.

Les mer…

Gode norske resultater i juniorverdenscupen

Norges beste juniorer har konkurrert mot de fleste av Europas beste i årets første junior-verdenscup, som ble avholdt i Zakopane, Polen denne helga.

Les mer…

Norske aldersrekorder

Tidligere i april har jeg skrevet om rekruttering til norsk skøytesport, og da er ikke veien lang til å gjøre en oppsummering av de absolutt beste tidene som er prestert i de yngre årsklassene av norske løpere.

Les mer…

Om rekruttering (del 3) - perspektiver

I de to første delene av denne artikkelen har vi sett på rekrutterings-situasjonen for henholdsvis jenter og gutter gjennom de ti siste sesongene. Den tynneste basen finner vi blant jentene, men utviklingen på 2000-tallet har vært noe mer positiv enn blant guttene. Vi har også sett at det er noen årganger som utmerker seg med særlig stor bredde: f.eks. 94-/95-årgangen for jenter og 97-/98-årgangen for gutter.

Videre har vi påvist en viss sammenheng mellom antall aktive innen et årskull (”bredde”) og toppnivået. Dette bildet kompletteres av en viss tidsfaktor, altså at tidene år for år blir noe bedre uavhengig av størrelsen på årskullene. Utvalgene er for små til at det kan konkluderes med statistisk sikkerhet, men funnene tyder på at både breddefaktoren og tidsfaktoren gjør seg sterkest gjeldende på jentesiden.

Historien

Blikket har så langt vært rettet mot situasjonen på 2000- og 2010-tallet. Hvordan står dagens situasjon seg mot situasjonen i tidligere tider? Vel, det er opplest og vedtatt at vi hadde langt flere aktive skøyteløpere ”før i tiden”. Thorleiv Teigen har redegjort for dette ved en rekke anledninger, og det er egentlig ingen grunn til å betvile at ting faktisk har endret seg til det verre.

Akkurat hvor mye dårligere det står til i dag, er et åpent spørsmål. Nettopp fordi nivået er i endring hele tiden, blir det håpløst å følge den samme malen (”slingringsmonnet”) over tid. Og så har man problemet med at statistikken (ihvert fall den som er lett tilgjengelig via internett) blir mer og mer ”hullete” og mangelfull jo lengre tilbake i tid en går. Mao: Den som var aktiv i 14-årsklassen i 1965 blir ikke nødvendigvis gjenfunnet i statistikken like enkelt som en 14-åring i dag.

I motsetning til resten av denne gjennomgangen, som bygger på nettsidene SpeedSkatingNews og Speedskating Results , har jeg på dette punktet i artikkelen måttet lene meg mot den gode gamle (og høyt savnede) Skøyteboka. I utgaven for 1983-84 finnes en utmerket gjennomgang som viser hvordan bredden for den enkelte årsklassen hadde utviklet seg de foregående sesongene. Riktignok er ikke dette uttrykt i antall løpere over et visst nivå, men i gjennomsnittstiden for de ti beste. Her må det være naturlig å anta en viss tilsvarende sammenheng som den som ble funnet mellom bredde og topp i forrige del av denne artikkelen.

Jeg har ved hjelp av internettsidene utarbeidet tilsvarende statistikk for sesongene 2007-2013, for på denne måten å trekke sammenlikningen mellom situasjonen på 1970-/80-tallet og 2000-/10-tallet.

For å gjøre funnene faktisk sammenliknbare har jeg ved denne gjennomgangen tatt utgangspunkt i den gjeldende juniorverdensrekorden ved sesongens start, og tallene nedenfor viser da hvor mye gjennomsnittstiden avviker i prosent fra juniorverdensrekorden. Stigende prosenttall viser synkende nivå, og vi forutsetter som nevnt at dette har direkte sammenheng også med synkende størrelse på bredden. For ordens skyld: vi snakker – som i artikkelen ellers – om 500-meteren.

Jenter
Figurene nedenfor viser henholdsvis hver enkelt klasse fra 11-årsklassen og opp til 16/17 år, og så det gjennomsnittlige prosentavvike for alle klasser.

Den øverste figuren er vel såvidt rotete at den mest tas med for kuriositetens skyld, mens den nederste er noe mer informativ. Problemet er at selve måleenheten – prosentandelen – her representerer et gjennomsnitt av alle klasser, og dermed ikke blir særlig meningsfull i seg selv. Men dersom vi legger dette til side er altså poenget fortsatt: Høyere prosenttall = dårligere nivå/bredde

Og det er et sterkt negativt bilde vi ser. Fra å bevege seg i underkant av 30 % har måleenheten ligget godt i overkant av 40 % de seneste årene. Dette kan gjøres mer tydelig ved å trekke ut et eksempel på de funnene som ligger til grunn for grafikken:

• Gjennomsnittstiden for de ti beste norske løperne i klasse 14 år var i 1982-sesongen 47,84. De seneste sesongene har gjennomsnittstiden ligget på 52,64 (2012) og 51,17 (2013). Når nivået internasjonalt i samme tidsperiode har skutt i været, sier det seg selv at dette er dårlige tall.

Av den øverste figuren er utviklingen for hver enkelt klasse tegnet inn med streker. Den øverste streken representerer de eldste løperne, altså i dette tilfellet 16- og 17-åringene. Denne streken er den som har den minst ”negative utviklingen”, ja det relative nivået (og dermed antakelig bredden) ser faktisk ut til å være like god i dag som på 80-tallet.

I tillegg ser vi igjen den positive tendensen som vi muligens husker fra del 1 av artikkelen, altså helt mot slutten av perioden. Vi kan ikke annet enn å håpe at dette vil fortsette, og på den måten bidra til å snu den negative langsiktige trenden som har vært.

Gutter
Figurene viser igjen årsklassene enkeltvis, og deretter gjennomsnittene.

Nok en gang er det den siste figuren som nok er den mest informative: Vi ser en langsiktig negativ tendens, som riktignok har bedret seg noe rundt 2010. De aller siste sesongene er streken i ferd med å stupe (?) på nytt. Men den generelle negative utviklingen i valgt måleenhet er noe mindre dramatisk enn blant jentene – fra ca. 15 % på 80-tallet til i overkant av 20 % i 2013.
Også blant guttene er det de eldste klassene som klarer seg best, slik at det altså er her vi ser de minst bratte strekene (øverste figur).

Internasjonalt

Avslutningsvis i denne artikkelen som omhandler rekruttering i norsk skøytesport tenkte jeg det kunne passe å kaste et lite blikk på situasjonen rundt i verden. De fleste har vel fått med seg at vi har én internasjonal stormakt på skøytebanen, men vil dette fortsette – eller er det håp om endringer?

I mangel på fullgode statistiske kilder har jeg konsentrert meg om den sist avsluttede sesongen, altså 2012/13, og brukt den samme bredde-definisjonen som i del 1 og 2 av denne artikkelen. Tallene i tabellen nedenfor er dermed identisk med det antallet løpere som i de utvalgte land har oppnådd et nærmere beskrevet tidskrav (= ”verdensrekorden” i årsklassen + 25 %).

NB! Kilden her er utelukkende Speedskating Results. Det må tas et forbehold, idet en del løpere fra enkelte land står med ukjent fødselsdato, slik at de ikke kommer med i slike statistikker. Disse landene blir dermed under-representerte. Jeg måtte avstå helt fra å ta med land som Kina og Japan, nettopp av denne grunnen.

Jenter
Tabellen nedenfor viser antall løpere som har greid de tidligere nevnte ”tidskravene” for hver årsklasse.

(Tips: klikk på tabellen for å gjøre den større!)

For Norges del er de årskullene som har scoret spesielt høyt (målt mot sesongene 2004-2012) markert, slik vi husker fra del 1 av artikkelen.

Sumtallene nederst i tabellen viser at forskjellen mellom rekrutteringsgrunnlaget varierer meget sterkt fra land til land – Nederland troner som ventet øverst, med et rekrutteringsgrunnlag som er ca. ti – 10 – ganger så høyt som i Norge. Også Russland, og til en viss grad Tyskland, har mye sterkere rekruttering enn Norge. Når det gjelder Tyskland ser vi et noe spesielt bilde, idet svært få av løperne fortsetter ut over 16-17 års alder.

Motsatt av dette ser vi at Canada og USA omtrent ikke har frafall. Men i og med at denne oversikten kun gir et statisk bilde av situasjonen for en enkelt sesong, kan vi ikke se bort fra noen alternative forklaringer : Det kan f.eks. være at rekrutteringen til de yngre årsklassene har ”kollapset” i forhold til situasjonen tidligere. En annen mulig forklaring er at resultater for yngre løpere ikke dokumenteres i samme grad som de eldste løperne, men ettersom Speedskating Results redigeres fra Canada, regner jeg med at resultatene ihvert fall herfra er nokså komplette. Mer sannsynlig er det nok at en del løpere i USA og Canada kommer over til hurtigløp fra andre skøytegrener etter noen års aktivitet.

Helt til høyre i tabellen ser vi den midterste verdien for hver årsklasse – medianen. Hvis vi bruker denne til å beregne ”frafall” ser vi at det norske frafallet på ca. 80 % fra 14 til 21 år er forholdsvis høyt. Litt spesielt er det å legge merke til at de største nasjonene; Nederland, Russland og særlig Tyskland har stort prosentvis frafall. Men denne konklusjonen må som nevnt tas med en klype salt pga. at vi kun har sett på en enkeltstående sesong. Frafallet må nødvendigvis mest korrekt måles over tid.

Gutter
Tabellen viser igjen antall løpere som har greid tidskravene pr. årsklasse.

Med unntak av Tyskland er etterveksten jevnt over bedre blant guttene enn blant jentene. Men også i Sverige er forskjellen nokså liten.

Rekrutteringen på guttesiden i Nederland er ca. 7 – sju – ganger så stor som i Norge, og i tillegg kommer at frafallet ser ut til å være noe lavere. Når det gjelder Canada og USA gjør noe av det samme seg gjeldende som på jentesiden når det gjelder forholdet mellom årskullene.
Men for øvrig: Verdens to raskeste skøytebaner ligger i hver sin millionby på det nord-amerikanske kontinent. Det burde vel strengt tatt ha gitt noe mer ettervekst enn det vi kan konstatere ut fra disse tallene?

Generelt er frafallet på guttesiden – igjen med forbehold som nevnt ovenfor – større i Norge enn i land vi kan sammenlikne oss med.

Avslutning
I løpet av denne artikkelen i tre deler har vi fått bekreftet at den norske skøyte-rekrutteringen definitivt kunne ha vært bedre. Den er markant lavere enn for 30-40 år siden, og land som Nederland og Russland har mange flere aktive løpere enn oss. Dette virker med stor sannsynlighet direkte inn på nivået i toppen, og spinkle årskull kan også medføre større frafall (negativ spiral).
Av positive trekk kan nevnes at det særlig på jentesiden er en merkbar bedring av toppnivået i de yngste årsklassene i løpet av perioden 2004-2013. Dette vil forhåpentlig bety flere gode seniorløpere i årene som kommer, noe som igjen kan ha dra-effekt på rekrutteringen (positiv spiral).

På guttesiden har det vært en negativ utvikling breddemessig fra 2004 til 2013, men dersom de positive tallene for de aller yngste årsklassene kan opprettholdes framover vil dette bildet se noe bedre ut etterhvert.

Artikkelens del 1 og 2

Kilder:
Speedskating Results
SpeedSkatingNews
Skøyteboka 1983-84

Om rekruttering (del 2) - bredde skaper topp (?)

I denne delen av artikkelen om rekruttering til norsk skøytesport skal vi se nærmere på guttesiden. Vi skal også forsøke å trekke noen konklusjoner når det gjelder sammenhengen mellom bredde og de beste prestasjonene.

Les mer…

Om rekruttering (del 1) - ettervekst på jentesiden

Av bredde kommer topp, heter det, og dette må det vel være noe i? Jeg kommer tilbake til denne hypotesen etter hvert.

En del av oss lever med skøytesporten enten det går bra eller dårlig; noen av oss er vel blitt rene spesialister i å se det positive i en 7. eller 9.plass. Men blant den store mengden er det ikke til å legge skjul på at det omtrent kun er pallplasseringer som legges merke til. For å si det rett ut: Ville titusener samlet seg på Bislett på 60- og 70-tallet dersom de norske løperne stort sett var på side to på resultatlistene? Jeg tviler.

Les mer…

Rekruttering

I dagens mangfoldige samfunn er det blitt en nødvendighet med rekrutteringsarbeide. I dag er det foreninger og lag med gode tilbud og et godt rekrutteringsarbeide som overlever og vinner i jakten på rekrutter.
Som trener og skøyteetusiast i Asker Skøyteklubb en mannsalder var jeg med på mange modeller for å skaffe rekrutter innen hurtigløp. Vi oppdaget etter hvert en del flaskehalser som måtte overvinnes. Da vi endelig fikk skaffet oss et internasjonalt skøyteanlegg med naturis på Risenga i begynnelsen av 1990-åra var den flaskehalsen overvunnet, men vi kunne ikke påregne kunstis med tiden hvis aktive skøyteløpere manglet. Vi analyserte oppgaven og kom frem til en strategiplan. Vi samarbeidet med skolene i Asker og startet opp med årlige skoleløp med opp til 700 deltakere, arrangerte skøyteskoler med 40 deltakere m.m. Til tross for dette etter vår mening gode rekrutteringsarbeidet satt vi igjen med bare noen få nye aktive hvert år. Etter nye analyser oppdaget vi nye flaskehalser som hindret rekrutteringen. Det ene var mangel på hurtigløpsskøyter. Den eneste fabrikken som produserte skøyter i Norge ble lagt ned i 1980-åra. Videre var vårt tilbud til rekruttene for dårlig og lempfeldig.

Vi måtte tenke nytt og kom frem til en modell som har gitt gode resultater ikke bare rekrutteringsmessig, men også hovedårsaken til at politikerne i Asker endelig gikk inn for kunstisbanen på Risenga.

Noen av tiltakene vi iverksatte i tillegg til ovenstående tiltak var:

1. Annonserte kjøp av brukte lengdeløpsskøyter i lokalavisen og fikk inn ca 40 par, de fleste gratis.
2. Kjøpte inn 30 par rimelige japanske skøyter i barnestørrelser og senere ca 40 par klappskøyter.
3. Vi arrangerte familiesøndager og skøyteskoler der de bl.a. kunne benytte lengdeløpsskøyter.
4. Startet med utleie av skøyter til de som ønsket å starte med lengdeløp (gratis første uka).
(I løpet av få år var investeringen av skøytekjøp inntjent. Leierne kjøpte egne skøyter)
5. Startet med skøyteskole og skøytetrening innendørs i Askerhallen på høsten hvert år.

Jeg tror situasjonen er likedan for de fleste klubber i Norge, spesielt der hvor det er nyetablerte skøyteanlegg som i Kristiansund, Bjugn m.m. Håper at Erland Kroken i NSF leser dette og kan ta noe med seg i sitt arbeide der.